Titanic Real Story
Laget av Markus Andrè Kalvatn
Titanic, Real Story
Del 1:
Titanic var jomfruen som skulle på sin jomfrutur til New York i 1912. På veien beordret kapteinen 22 knop fordi sjøen var så klar. Klarheten fortsatte utover ettermiddagen. Før man visste ordet av det begynte det å bli mørkt.
Det var mørkt, det var veldig vanskelig å se isfjellene som skjulte seg. Noen fra mannskapet satt oppe i utsiktstårnet og fulgte spent med. Det var natt til 15. April. Man kunne nesten ikke høre en eneste lyd. Mannskapet begynte å få øye på noe. Det var noe sterkt som skinte. Når de kom nærmere, så de det klart, de så et stort isfjell som kom nærmere og nærmere. Mannskapet som satt i utsiktstårnet begynte å ringe i bjellen, de ringte også straks ned. Det var ingen tid a miste.
Mannskapet styrte hardt mot styrbord, og reverserte alle motorer. Problemet med Titanic var at kun to av de tre propellene kunne reverseres. Det skapte vanskeligheter. Titanic veide også utrolige 46 300 bruttotonn. Det gjorde det enda vanskeligere å reversere. Vingene på båten var heller ikke så gode, så det gjorde det enda vanskeligere å svinge båten raskt. Mannskapet begynte å tenke. De bestemte seg for at de skulle svinge båten i en 13 graders vinkel. De nærmet seg raskt. Mannskapet gjorde alt de kunne, men siden på båten traff isfjellet. Hele 5-6 skott ble fylt med vann. Kapteinen Edward John Smith våknet under alt som skjedde. Når han hørte den forferdelige nyheten kontaktet han skipets arkitekt Thomas Andrew. Thomas Andrew så fortvilt på kapteinen, Titanic kom til å synke.
Del 2:
Når det hadde blitt offentliggjort at Titanic kom til å synke, begynte mannskapet å komme med ideer til hvordan mannskapet skulle kommunisere raskt og effektivt. Mannskapet hadde kommunikasjonsutstyr, de brukte det også, men i tillegg brukte de en lommelykt. Mannskapet kunne se et skip ikke så langt unna. De prøvde å kommunisere med å sende et signal via lommelykten.
Det var noe spesielt med denne natten. Det var så klart ute i sjøen, og det var nesten ingen skyer. Det spesielle var at sjøen kunne reflekterte speilbildet på en båt som egentlig var mye lengere unna. Dette gikk fordi sjøen var på sitt klareste.
Del 3:
De vanntette skottene begynte å fylle seg opp med vann. Mannskapet bestemte seg for å få vekket passasjerene som var om bord. De startet med 1-klasses passasjerene, deretter vekket de 2-klasse og 3-klaasespassasjerene til slutt.
1-klassespassasjerene ble ledet ut på dekket. Folk trodde at det kun var øvelse, så først ville de ikke. Mannskapet sa at alle måtte komme seg opp i livbåtene før det var for sent. Etter hvert begynte folk å gjøre som mannskapet sa. De første livbåtene ble kun fylt opp halvveis. Kapteinen beordet at kvinner og barn skulle komme først.
Mannskapet visste ikke at det ikke var et skip lengre unna, så to fra mannskapet tok en livredningsbåt for å skjære bort til den andre båten. Etter en liten stund kom de tilbake. De måtte snu fordi det ikke var noen skip innen for deres rekkevidde. Mannskapet på skipet så spent på de som var i livbåten. Mannskapet i livbåten så skuffet ut, det var ikke noe annet skip. Det nærmeste skipet som fikk signal var skipet Carpethia. Skipet kunne ikke komme før en liten stund etter båten hadde forlist.
Båten Carpethia mottok signalet, og kom så fort den kunne. Det var ca. 2200 passasjerer om bord på skipet, det var ca. 880 personer fra mannskapet, og ca. 705 personer overlevde forliset.
Her er et bilde av Titanic under vann sånn det er i dag.
Her er et bilde av en U-båt som besøker Titanic.
